Intro: lydsporet til Campidano
Du legger Cagliari bak deg, med Poetto som tar farvel og rosa flamingoer som ser ut til å heie på deg. På et øyeblikk er du i Campidano: åkre, vinmarker, olivenlunder og den luften som lukter av jord og frihet. Det er som å starte med den rette spillelisten, den som får deg til å tråkke ekstra på pedalene.

Akt I: der stillheten har ekko
Mot Gerrei, og beina begynner å jobbe for alvor. Bakkene blir brattere, og som selskap har du eldgamle steiner og stillhet som snakker. Hver sving er en invitasjon til å bremse ned og se deg rundt. Du kjenner slitet, selvsagt, men innerst inne vet du: et sted venter en Cannonau på deg.

Du ruller ned mellom Trexenta og Marmilla, der åsene mykner blant bølgende hvete, steingjerder og stille landsbyer. Her hopper historien frem bak en mur, hilser og følger deg et stykke på veien.

Akt II: hav i horisonten
Ved porten til Sarrabus får reisen en blå tone: østkysten åpner skjulte strender, krystallklart vann og middelhavsskog som lukter einer, jordbærtre og eventyr. Grønt og blått smelter sammen sving etter sving, og hvert utsiktspunkt virker laget for å stoppe, se og puste.

Finale: én kyst, to returer
Og nå? Du har to veier tilbake til Cagliari. Hvis du vil ha sjø, er den sørlige kystveien din film: svinger med utsikt over høye klipper, uavbrutt havutsikt og panoramer som fester seg i minnet. Eller du kan velge den gamle SS125: en innlandsvei hugget i fjellet, spektakulære kløfter, granittvegger og en nesten magisk stillhet. Det føles som å sykle på et Ringenes Herre-sett – med færre orker og mer natur.

To forskjellige veier, to unike stemninger, men med ett mål: Cagliari. Poetto venter med sin salte omfavnelse, og en øl eller en spritz blir den perfekte skålen for å si: «Jeg klarte det.»